lørdag 6. april 2013

Alene...

Jeg føler at jeg blir mindre sosial når jeg ikke spiser og drikker "normalt". Det er stress og måtte ha med seg eget, eller ikke forsyne/oppføre seg som andre. De fleste vet ikke at jeg er på slanker'n, og jeg føler heller ikke noe behov for å snakke med dem om det, og egen mat/drikke fører til spørsmål. Har hørt mange si at de 'får helt fnatt' av folk på slanker'n som snakker om kalorier, trening, kilo, veiing og mat HELE tiden. ...og jeg skjønner dem godt, så det skal ikke jeg gjøre...

Jeg har med tiden også blitt litt mindre sosial pga. vekten, så det er virkelig noe jeg skal ta tak i når jeg har gått ned litt i vekt!

Uansett - derfor sitter jeg her en lørdagskveld da, tror jeg faktisk jeg skal ta meg en liten jogge-/gåtur. Litt trist egentlig, men sant...

2 kommentarer:

  1. Vet du.. slik føler jeg det og...
    Jeg har heller ikke noe stort "behov" for å rope ut til alt og alle at jeg er på slankern, og da er det ofte lettere å unngå situasjoner der mat, drikke etc vil dukke opp... Men jeg beundrer samtidig de som tør å si de ikke kan spise ditten og datten fordi de er på slankern! Jeg vil liksom gjøre det i skjul... Akkurat som om jeg bare vil at kiloene skal fordufte og aldri ha vært her! Men "alle" vet jo at jeg er feit, og sliter med vekta... Alle ser det det jo, selv om jeg håper ingen gjør det..
    Men blir mektig imponert over deg som går tur, trener og slikt når du er alene. Jeg er dessverre fæl til da å sitte i sofaen og stappe innpå... Med enda mer misunnelse og skuffelse.. Misunnelig på de som koser seg og har det moro, som jeg takket nei til. Og skuffet over meg selv som ikke tør å face ting... Og bare graver min egen grav dypere..

    Nå må du ikke misforstå altså.. jeg beskrev ikke deg her!! Men meg selv!! Jeg vil bare du skal vite at du ikke er alene om å ha det slik...

    masse trøste kleemmer til deg!!

    SvarSlett
  2. Tusen takk for hyggelig kommentar! Litt "godt" å høre at det er flere som føler og har det slik som meg... Jeg vet at det kommmer dager da jeg også heller legger meg på sofaen og trøster meg med noe å spise dessverre. Akkurat nå derimot vinner motivasjonen og viljen, så krysser fingrene for at det også gir utslag på vekten. Skikkelig demotiverende når man er flink med mat og trening, også gir det ikke resultater.

    Du står på og er superflink selv, så vips så sitter motivasjonsbuksen din som en skudd! :)

    SvarSlett