Motivasjon

Det er denne tiden av året - nytt år og alle skal spise sunnere og trene mer. Historier om folk som har gått ned så og så mye, slankeoppskrifter, slankemidler og slankemat florerer i mediene. Treningssentrene venter storinnrykk av "forsett-trenere", hvor de fleste trener en måned eller to før de blir støttemedlemmer. Det er det samme hvert år, at vi ikke lærer?! Tro og håp er helt tydelig en sterk kraft - sterkere enn viljestyrke og realitet for de fleste... Jeg merker jeg blir litt sliten av det, men på en annen side er det jo bra også. Man prøver i hvert fall og til slutt er det jo en del som lykkes også :) Jeg blir også litt sliten av de som er så veldig på, og må prate om det hele tiden... Jeg vet at de fleste av dem har glemt det så fort helgen kommer også da, så kanskje jeg blir sliten av det for jeg vet at det er noe jeg må leve med kanskje resten av livet, mens det er mer som en liten morsom greie man bare gjør fordi alle andre gjør det for mange andre...

I dag våknet jeg opp sur og irritert, jeg drømte til og med at jeg var det og våknet opp sånn :( Det fortsatte egentlig gjennom hele dagen, jeg måtte virkelig ta meg sammen til og med på jobb. Jeg pleier ikke å være sånn, og jeg liker ikke meg selv når jeg er sånn. Jeg håper virkelig det blir bedre i morgen! Jeg vet også at alt blir så mye lettere, ting som jeg synes er teit nå blir helt greit på en "vanlig" dag.

Uansett, jeg er faktisk motivert! Jeg er realistisk og overdriver ikke - dette er noe jeg skal leve med over lang tid. Håper allikevel at jeg går ned noen kilo forholdsvis raskt, så holdes motivasjonen oppe. For meg er maten det viktigste, så får trening være en bonus og komme mer og mer utover våren. Er jo en jojo-trener, men har allerede begynt å gå mer :)

Dette ble veldig rotete, men håper det blir en ny og bedre dag i morgen! :)