Jeg har sikkert et litt skrudd forhold til vekt, for når jeg husker tilbake på ting som har skjedd eller jeg har vært på(den grillfesten, julaften, bursdagen e.l.) så husker jeg hvor mye jeg veide akkurat den dagen. Dette er ikke noe problem hvis jeg veier omtrent det samme eller mindre, og skal på noe sammen med de samme menneskene igjen. Hvis jeg derimot har gått opp mye, så setter dette virkelig en demper på det hele. Noen ganger(ganske ofte) takker jeg nei til en sammenkomst, bare fordi jeg føler at de tenker på hvor mye jeg har gått opp siden sist. Jeg har tre venninner jeg ikke har sett på flere år, nettopp fordi sist jeg traff dem var jeg flere kilo lettere. Jeg har blitt invitert med på utallige forslag til å møtes, men takket nei hver gang bare pga. meg selv og vekten. Nå kommer dessverre tilbudene sjeldnere og sjeldnere, og det skjønner jeg godt. Jeg hadde sikkert gitt opp selv også, hvis jeg hadde fått samme respons.
Trist at det skal gå så langt, men nå jobber jeg meg ned til den vekten jeg var sist jeg møtte dem. Da skal jeg ta initiativet til en hyggelig sammenkomst :) Jeg håper også at jeg kommer ned til en vekt hvor jeg ikke lenger har noen referanser på lavere vekt, og dette "problemet" forsvinner...
Noen flere som kjenner seg igjen?
JA!!!
SvarSlettER det ikke snodig hvordan vi mennesker dømmer andre utfra hva vi tror de tenker om oss?? vi går glipp av så mye bare fordi vi tror de tror noe... Men egentlig så aner vi ikke!! Det sier jo litt om hvor anstrengt forhold vi har til egen kropp. For disse venninnnene dine har kanskje ikke kommmentert vekta di engang???? Nei jeg synes du har en god tanke om at nå skal du ta steget og invitere!!
god helg
Der traff du spiker'n på hodet, hva vi TROR de tenker. Vi aner jo ikke hva de tenker og legger våre forvridde tanker over på dem.
SlettNei, har egentlig aldri snakket om vekt og slanking med dem, så mest sannsynlig er det bare jeg som tenker på meg og mitt...
Riktig god helg til deg også! :)
Jaaaaaaaa jeg kjenner meg igjen.
SvarSlettHar i årevis takket nei, og takket nei,og nå kommer ikke invitasjoner lenger. Jeg er ikke lenger en del av det gode selskap........
Det har gått så langt at jeg ikke engang blir innvitert i rund dager som "alle" de andre er invitert i......jeg blir bedd om å være barnevakt for tennåringsbarna deres, og om å stille som overnattings-stasjon for de halvstore ungene.......men jeg er utelatt fra selskapeligheter, og klubber, og venindekvelder.
Alt pga at jeg har takket nei så mange ganger at de har gitt opp........
Jeg har takket nei, forde jeg tror de synes jeg er feit og fæl.........
Det er ikke bra, denne trenden må vi snu! De inviterer oss jo fordi de faktisk vil ha oss med... Noe å tenke på :)
Slett