Motivasjonen er virkelig på bunn, og jeg blir bare mindre motivert av alle som er så flinke, alt er så lett og kiloene "renner" av. Jeg er bare så lei av det evige kjaset om mat, kalorier, vekt, trening osv. Det at man må spise og drikke for å overleve er virkelig en svakhet i "konstruksjonen" spør du meg...
Jeg så for øvrig en dokumentar om en mann som veide rundt 500 kg, var totalt sengeliggende, slanket seg noe og tok så en slankeoperasjon. Jeg tenkte hva er det egentlig han gjør om dagen, det virket ikke som han hadde noen interesser bortsett fra å spise. Han kunne ikke gå, kom ikke ut av sengen for å gå på do, dusje eller lignende. Det eneste som ga han trøst var mat, og etter slankeoperasjonen mistet han også dette. (Det skal sies at han døde noen måneder etter operasjonen.)
Nå er ikke jeg helt der, men jeg tok meg i å tenke hva er det egentlig man gjør i løpet av en dag som gir motivasjon og glede. Når jeg er demotivert er det jammen ikke mye, men når jeg er oppe da kan det være alt og ingenting. Jeg er nok ikke direkte deprimert, men sliter med den forbannelsen overvekt er og en tilsynelatende evigvarende kamp som aldri, aldri ender. Bare å tenke på det gjør at man (blir deprimert og) mister motivasjonen.
Vel vel, nå skal jeg tvinge meg til en liten joggetur. Skal løpe 5 km på tid, og så sette meg et mål for hvilken tid jeg skal nå - forhåpentligvis vil dette være en motivasjon. Forbedringspotensialet er i hvert fall der :)
(Legge til bilder fungerer heller ikke, så min herlig, negative utvalgte tegneserie fikk jeg aldri lastet opp, grr..)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar